Lytt til en felles leseopplevelse

Lytt til en felles leseopplevelse

Aktuelt   

Tekst: Nora Nordskar Hoel / Omslag: Aschehoug forlag

De siste årene har lydboklyttingen eksplodert, og det har blitt noe alle slags lesere gjør. Tidligere forbandt vi lydbøker mest med barn og voksne som av ulike årsaker ikke kunne lese selv. Nå følger lydbøkene oss ut på tur, på trikken til jobb eller hjemme over grytene eller med strikketøyet. Allikevel er det fremdeles en aktivitet vi i all hovedsak gjør alene.

Historisk sus

I eldre tider var det vanlig å lese høyt, uavhengig av om man hadde tilhørere eller ei, og ofte sammen med andre. Tenk hvordan bibliotekene ville sydet av lyd! I dag leser de fleste av oss inni oss etter at vi har blitt voksne og lesing er en nokså privat opplevelse. I En historie om lesing skriver Alberto Manguel om hvordan han fant tilbake til gleden ved høytlesing:

«Det var ikke før mange år senere da min kjæreste og jeg en sommer bestemte oss for å lese The Golden Legende høyt for hverandre, at gleden ved å bli lest for – som hadde gått tapt for lenge siden – kom tilbake til meg.» (s.110)

Å gjøre lesingen sosial og at vi får oppleve litteratur sammen med andre kan definitivt by på glede. Om man skal lese sammen må det være interessant for alle som skal høre på. Kanskje gjør det at man velger en litt annen type litteratur enn en vanligvis leser, kanskje blir det en mulighet for å oppdage noe helt ukjent. Hører vi med våre bibliotekarer om hva de leser høyt kan vi raskt konkludere med at det virkelig er noe for alle: «litt morsomt, litt opprivende, litt grøssende og litt trist – litt mørkt og litt rødt, litt nytt og litt gammelt og litt nytt, litt bittert og litt søtt».

Delte leseopplevelser

Om du selv leser høyt er du nødt til å konsentrere deg mer om teksten enn vanlig, og ingen snarveier er lov. Om du lytter legger du kanskje merke til andre ting enn du ellers ville gjort. Det gjør også at man, uavhengig av om man leser eller lytter, blir del av et fellesskap omkring bøkene. Alberto Manguel skriver også om dette:

«… høytlesing gir oss den mangesidige teksten en respektabel identitet, og den skaper en fornemmelse av enhet i tid og eksistens i rommet som en tekst bare sjelden gjør i en enslig lesers lunefulle hender.»
(s.123)

 


DENNE ARTIKKELEN ER HENTA FRÅ Deichmans litteraturblogg